Jeg hjalp en venn av meg med en samfunnsfagsoppgave. Måten den til slutt var skrevet på var veldig kul syntes jeg, og fikk lov av han å poste den i min blogg. Denne teksten er altså skrevet av meg og min venn Erik.
Da denne oppgaven krever et perspektivrikt og reflektert sinn, har jeg herved konkludert med at det ville være av akademisk interesse å presentere oppgaven i form av en pseudo-filosofisk dialog mellom to vise unge herrer; von Karma og Alfonso.
Alfonso er von Karma sin yngre protesjé. Ved flere anledninger oppstår det svært filosofiske dialoger mellom de to undrende sjeler. I dag har temaet vist seg å bli familie og sosialisering i det moderne samfunn.
Alfonso
Men von Karma, hvor stor sosialiseringsevne har egentlig den øvre familien på sine barn i vekst?
von Karma
Vel Alfonso, poder i dette livsstadiet kan være lettere å påvirke enn de som har levd flere vintre. Grunnen til dette kan kanskje være omsorgen og tilliten podene i dette livsstadiet har opplevd i sine aller yngste år. Dermed vil det i teorien ha oppstått sterk tillit og sterke bånd mellom barnet og dets forsørgere. Når det er om slike bånd vi taler, er det ikke store utfordringen å tenke seg til at de yngre poder svært lett påvirkes av de øvrige familierollene. Spesielt med tanke på den tilliten som barnet har opparbeidet seg gjennom alle år.
Alfonso
Men, vil det ikke kunne oppstå store endringer i familiesituasjon ettersom barnet eldes?
von Karma
Jo, ta for eksempel en skilsmisse, et stadig mer vanlig fenomen sett i vestlige offentlige romantiske forhold. Dette kan medføre uheldige konsekvenser for et barn i aldringsprosessen. Dette vil føre til miksede signaler for den pårørte poden. En splittelse i omsorg og læringsmetoder er ofte resultatet i slike situasjoner. Noe som ofte kan oppleves som svært forvirrende for barnet, og kan etter hvert føre til usikkerhet og traumatiske tendenser i barnets mentalitet. Et annet eksempel kan være ekstrem rikdom eller fattigdom, som kan påvirke den øvrige familiens bortlæringsmetoder. Det kan også forekomme beklagelige episode som dødsfall eller ekstreme skader på familiemedlemmer. Noe som også kan være med på å forårsake nevnte traumatiske tendenser. Forandringer som kan oppstå er svært tallrike og varierende, noe også konsekvensene kan vise seg å være. Hvert individ påvirkes imidlertid forskjellig av nevnte forekommelser. Og derfor er det praktisk talt umulig å gi et fullkomment svar på hvordan barn reagerer på den øvre familiens sosialiseringsevne, både på grunn av hvert individs unike reaksjonsbredde, og den brede spektre av episoder som har en mulighet til å forekomme.
Samtalen var kanskje kort, men tenk så innholdsrik den var. Det kan hende vi får høre mer fra disse to senere, så hold dere fast.
tirsdag 31. mars 2009
lørdag 7. mars 2009
Abonner på:
Innlegg (Atom)