La oss starte dette essayet med en liten historie på gensen til irrelevanse.
Et band har akkurat blitt lagt merke til av et plateselskap, og etter mye om og men har de altså fått platekontrakt. Hvilket er fantastisk. Nå kan de virkelig begynne å spre sine busdskap, og fiske etter et enda bredere publikum ved hjelp av at sangene er samlet på et og samme sted, og atpåtil kan hvem som helst kjøpe det i butikken. Bandets bassist blir ansett som bandlederen, og han ser frem til å designe albumcoveret - coveret skal nemlig vise oss hva vi har å forvente. Det skal også være med på å skape bandets ønskede image. Alt avhenger av albumcoveret, føler han. Det blir atter en del styr med å designe coveret, men etter hvert har de nådd perfeksjon. Månedene går, og når fabrikkene har produsert nok eksemplarer av albumet er det atter tid for utgivelsen. Forventningsfull kommer bassisten til sin lokale platebutikk for å se hvordan albumcoveret passer seg inn i butikkhyllene. Synet som venter han er et trist et. Albumcoveret er fullt av klistremerker.
Jeg har til og med tegnet et fint bilde
Hvorfor skal man på død og liv feste klistremerker på varer, spesielt CD-covere og vanlige husholdningsvarer, der alt av informasjon man finner på klistremerket uansett kan finnes på lista over ingredienser eller baksiden av coveret? Hvorfor må man på død og liv ha prislapper på varer når de allikevel står over en prislapp som gjerne er festet til hylla varene står på i utgangspunktet?
Dette er i mine øyne et ekstremt irriterende fenomen. Her om dagen kjøpte jeg meg en boks Mountain Dew, en brus man ikke lenger får kjøpt i Norge. Jeg skulle lese litt om ingrediensene, noe jeg burde få lov til som Mountain Dew-drikker. Hva møtte jeg? Jo, et enormt hvitt klistremerke som dekket for hele lista. Jeg sukker mens jeg intenst prøver å rive det av, noe som sørger for at vennene rundt meg ser på meg som om jeg er gal. Gjett hva som skjer så. Jeg får av deler av klistremerket, men selve limet sitter enda igjen. Altså ser jeg ikke lista over ingredienser, siden de er BAK DET TYKKE HVITE LIMET. Jeg irriterer meg grenseløst og dedikerer en kveld til å skrive et essay om dette samfunnsproblemet.
Det er bare rettferdig av meg å prøve å komme med andre sider av saken her. Danne et lite perspektiv. Det er sikkert en grunn til at noen synes det er uhyre viktig å feste klistremerker på varer, utover det å irritere meg til døde (selv om jeg mistenker sterkt at NOEN sørger for konspirasjoner med mål om å plage meg). Å sette perspektiv på ting er noe jeg vanligvis klarer, men akkurat hvorfor man skal sette et klistremerke på et CD-cover som informerer om hvilke hit-singler albumet inneholder når man allikevel kan finne det ut ved å SNU COVERET så ser jeg liksom
ikke noen annen side av saken enn... unødighet. Rett og slett. Så her er mitt spørsmål til deg, som leser dette. HVORFOR klistremerker? Hva vinner vi når vi fester klistremerker på ting? Hva tjener vi på det? Hvorfor? Holder det ikke med informasjonen man allerede får skrevet på produktet? Fortell meg hvorfor!
Ellers skal det nevnes at det helt sikkert er min irritasjon som skriver, og ikke det rasjonelle og reflekterte jeg som vanligvis har kontroll over tastaturet. Det finnes nok også andre samfunnsproblemer som er mer relevant og konstruktivt å skrive om.
