Hans siste timer ble tilbrakt med meg, i en solfylt park. Vi hilste på små barn, noe han alltid har likt godt. Vi lekte med andre hunder, noe han naturligvis alltid har sett som spennende. Vi jaget fugler sammen, noe vi har gjort siden jeg fortsatt var et uvitende, uerfarent barn, og han kun en valp. Vi vekslet mellom å sitte rolig i sola mens vi drakk vann og spiste pølser og koteletter, og å løpe og leke. Hans siste timer var virkelig lykkelige, både for han selv og for meg.

Stor er jeg ikke i min tro, men nå håper jeg at det er en feiltagelse og at han faktisk hviler i fred. Den viten ville, i ettertid, vært en enorm trøst - akkurat som han var for meg i hele sitt liv.

My timid young fingers

held a decent animal

Your memory is here,

and I'd like it to stay

A warm light

on a winter's day