Skrevet av meg og min klassekamerat Manbir
Etter 1690 ble religion plassert under Holbergs «not»-kategori og ble straks mindre populært i samfunnene. Dette førte til at adelen og kirken fikk en svakere stilling enn før. Folk begynte altså å interessere seg mer for litteratur siden borgerskapet nå var løsrevet fra kirken og hadde råd til å interessere seg for dette (de hadde råd til både bøker og kebab). Før dette var det vanlig at dikterne gjerne skrev på oppdrag fra de makthavende, mens de nå kunne skrive mer fritt og for det større publikum. De første tekstene eller tidsskriftene ble gjort om til skuespill for et bredere sammensatt publikum – budskap ble nå formidlet til mange. Middelklassen (eller borgerskapet) hadde nå tid til å lese, dermed var det et publikum for romaner. Det var en form for litteratur som kunne leses i enorm ekstase og og som tok opp evner fra privatlivet. Særlig kvinnene ble visstnok interessert i denne sjangeren, kanskje på grunn av kvinnenes stilling i samfunnet (de kunne nå lese bøker og drømme seg bort, i steden for å bare gjøre typisk kvinnearbeid og tenke på Christian Valen.) Denne utviklingen tok selvfølgelig tid, og nådde ikke Norge før sent på 1800-tallet. 1700-tallet falt sammen med det som i filosofihistorien kalles «opplysningstiden». Jean Pierre Houel malte et av bildene i norskboka. Opplysningsfilosofien var en avgjørende forutsetning for den franske revolusjonen i 1789.
Jeg poster dette fordi jeg ikke har noen spesielt gode idèer. Jeg har ferdigskrevne verker i hodet mitt som jeg ikke har giddet å skrive ned enda.
Men noe så interessant som opplysningstiden da, dere!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
En forfatter er et individ med evnen til å produsere hva enn som sitter inni ens hode, og sette det ut i live. Men ikke minst bør du huske på at det er et ønske. Å ikke "gidde" å sette dine følelser, tanker og ideer på papir skaffer deg minuspoeng. Vært en kunstner, ikke en slækker.
SvarSlettJeg skal kanskje ikke argumentere med at dette er en "slækk blogg," da det ville være en tanke hyklerisk. Jeg legger meg flat.
SvarSlettStrengt tatt var dessuten alt bortsett fra det siste avsnittet som du sa, akkurat det som var i mitt hodet i skrivende stund. Så det er kanskje ting som det siste avsnittet jeg senere kan spare meg for.
Takk for kommentaren!